Det maritime KI-miljøet har fått en havn på Nyhavna
Havteknologiselskaper og NTNU tester nesten daglig undervannsfarkoster, sjødroner, sensorer og små fartøy på Nyhavna. Nå styrkes fagmiljøet ytterligere ved at verdens første maritime forskningssenter på kunstig intelligens er ledet fra Trondheim.
Andreas Ryen Eidem
– Kunstig intelligens i maritim sektor handler ikke bare om teknologi. Det handler også om sikkerhet, tillit, organisering, regelverk og hvordan mennesker og maskiner skal jobbe sammen i framtida. Senteret er under etablering, og vi kommer til å ha samarbeidspartnere over hele landet, forteller professor Tor Arne Johansen i Institutt for kybernetikk ved NTNU.
I mange år har kraner og industri dominert Nyhavna. Med kunstig intelligens går bydelens bedrifter inn i en ny høyteknologisk tidsalder. Komponentene er kanskje mindre, men visjonene desto større.
Norwegian Maritime AI Center, som er det engelske navnet på senteret, skal jobbe for å få kunstig intelligens raskere i bruk i maritim næring. Målet er at forskningen skal komme alle til gode – med mest mulig åpenhet. NTNU leder samarbeidet og har med seg flere akademiske partnere. I tillegg er næringslivsbedrifter, blant annet rederier, verft, maritime selskaper og klynger, samt avdelinger i Forsvaret, med i samarbeidet.
Om KI-senteret:
Norwegian Maritime AI Center ledes av NTNU fra Trondheim og er verdens første maritime forskningssenter for kunstig intelligens.
Senteret samler 40 partnere fra forskning, næringslivsaktører og myndigheter for å få kunstig intelligens raskere i bruk i maritim næring.
Nyhavna er allerede testarena for undervannsfarkoster, sensorer og små fartøy, og kan få en viktig rolle i satsingen.
Forskningspartnere er NTNU, Universitetet i Oslo, Sjøkrigsskolen. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, MET, Statens Kartverk og Sintef Nordvest.
Skal hjelpe næringen å ta i bruk KI
– KI-senteret vil bli en styrke for havteknologimiljøet og bedriftene som allerede finnes på Nyhavna. I klyngen Ocean Autonomy Cluster er det mange bedrifter som bruker sjøen og bassenget på Nyhavna til testing. Ofte kan du se USV-er (Unmanned Surface Vehicle), og ROV-er (Remote-Operated Vehicle), autonome og fjernstyrte fartøy på og under overflaten, som farter rundt i havnebassenget.
Også på det vi kaller «NTNU-brygga», er det mye aktivitet. Med KI-senteret kan vi samle enda sterkere kompetanse på maritim teknologi her, sier Ragnar Eggen i Nyhavna Utvikling. Han er prosjektleder med særlig ansvar for innovasjons- og næringsutvikling knyttet til havrom og teknologi på Nyhavna.
Ofte kan du se autonome og fjernstyrte fartøy på og under overflaten, som farter rundt i havnebassenget.
– Vi er jo 40 partnere som skal forske på hvordan vi kan bruke KI i maritim næring. Utviklingen går lynkjapt og vi trenger å finne trygge og nyttige måter å ta teknologien i bruk. Ikke minst er dette viktig for Forsvaret. Vi kommer ikke utenom at forsvar og sikkerhet på sjøen er blitt stadig viktigere med dagens verdensbilde, sier Tor Arne Johansen.
Han understreker at det er den maritime næringen selv som sitter på bransjekunnskapen. Denne kunnskapen er «gullet» som KI kan bygge data og systemer på med forskernes bistand. 25 stipendiater skal senteret ha med seg i det arbeidet.
– Selv om vi ønsker å være mest mulig åpen i arbeidet, så vil nok noe av det vi jobber med også forbeholdes aktøren eller aktørene det gjelder. Man er jo konkurrenter i maritim næring, og det er også sensitive opplysninger. Men det meste vil være åpent, sier Johansen.
Deler kunnskap med studenter
Foruten åpenhet, er målet til KI-senteret å sikre at næringen tester og utvikler teknologi som løser faktiske utfordringer i maritim sektor.
– Testarenaer blir viktigere enn noen gang. I maritim sektor holder det ikke å utvikle løsninger i teorien, de må prøves ut i virkeligheten – i sjø, vær og krevende operasjoner. Her spiller bassenget på Nyhavna en viktig rolle. Vi i NTNU er jo allerede til stede her med Shore Control Lab, der vi blant annet jobber med hvordan vi kan styre flere båter samtidig fra kontrollrom på land, sier Tor Arne Johansen.
Det siste målet er å sørge for at kunnskapen deles og bygger ny kompetanse, både blant fagfolk og studenter.
Professor Ole Andreas Alsos i interaksjonsdesign ved NTNU er nestleder ved KI-senteret. Han tror det kan komme til nytte for mange.
– Senteret er nasjonalt, men for aktører på Nyhavna kan det gi en enkel vei inn til ny kunnskap, nye prosjekter og nye samarbeid. Det må være en toveisprosess der bedriftene også er med og former retningen. Og vi har plass til flere med på laget, sier han.
I løpet av de neste årene håper vi å hjelpe mange norske bedrifter til å ta i bruk KI, enten det dreier seg om skipsbygging eller å unngå kollisjoner.
Med KI kan alt skje
KI-senteret vil holde månedlige webinarer, samt kurs og møter der læring og ideer deles. Senteret har i utgangspunktet en varighet på fem år, men planen er en fast etablering.
Ole Andreas Alsos mener alt kan skje, og har troen på spennende prosjekter de neste årene.
– KI er et område som beveger seg fort. Men vi ser at KI blir enda mer demokratisert og tilgjengelig for flere bransjer og i ulike sammenhenger. I løpet av de neste årene håper vi å hjelpe mange norske bedrifter til å ta i bruk KI, enten det dreier seg om skipsbygging eller å unngå kollisjoner. Det er vanskelig å si hva som vil komme ut av arbeidet, for alt kan egentlig skje med KI, sier Alsos.
