Bjørg Daniels Hefte (89) har holdt det gående som klesdesigner i en mannsalder på Nyhavna. Snart flytter hun for godt, men bydelens «Grand old lady» har et sterkt håp for framtidens Nyhavna.
– Jeg føler jo at dette er mitt andre hjem. For en fantastisk glede det har vært å få være her! sier klesdesigner Bjørg Daniels Hefte fra Trondheim.
Damen, som fyller 90 år i september, hilser velkommen med et stort smil. På lunsjbordet, rett ved siden av en kasse med champagneflasker i magnumstørrelse, har hun og datteren Sofie dekket på med hjemmelaget «flettaloff», syltetøy og pulverkaffe.
I denne artikkelen forteller Nyhavna-kunstner Bjørg Daniels Hefte om:
Kunstmiljøet i Strandveikaia på Nyhavna
Hvordan hun jobber kreativt med klær og kunst
Hva hun tenker om hvordan folk kler seg i dag
Hvordan hun håper framtidas Nyhavna blir
Jeg føler jo at dette er mitt andre hjem. For en fantastisk glede det har vært å få være her!
Mange forbinder Nyhavna med Dora-bunkerne, vernede bygg fra 2. verdenskrig, samt storindustriens gedigne kraner, båter og installasjoner. Men oppover i etasjene i Strandveikaia 98 A er en annen tilværelse.
Bak en av dørene finner vi dukker med pelsvester, kåper, hatter og andre kreasjoner. På vegger og overflater klamrer kunst i alle former seg fast, både tegninger, slangeskinn og «søppelkråka» som svever i taket med en colaboks i munnen.
Velkommen til «Bjørgs verksted» – og verden
– Ja, her har jeg kommet og gått som jeg ville, både dager, kvelder og helger. Når jeg kommer hit, får jeg en fantastisk følelse. Det er himmelens forgård for meg, og det nærmeste paradis jeg kommer, sier Bjørg.
For mange i Trondheim og Trøndelag er Bjørg Daniels Hefte en kjent kunstner og designer. Hun er opprinnelig fra Surnadal på Nordmøre, men har bodd i Trondheim store deler av sitt voksne liv.
Før hun kom til Nyhavna, holdt Bjørg til i Innherredsveien. Men for om lag 20 år siden åpnet muligheten seg til å flytte til et romsligere lokale i Strandveikaia, like ved der Havet Arena holder til i dag.
– Det var veldig godt å komme hit. Andre kunstnere kom etter hvert til, så det ble et fint kunstmiljø her. Jeg har fortsatt kontakt med flere av dem. Blant annet er jeg ofte innom Anne Bergersen som er en utrolig dyktig kunstner, og gjengen i Kostergruppen, forteller Bjørg.
Datteren Sofie påpeker at Bjørg aldri har kalt verkstedet sitt for et atelier eller studio. Så fin på det er ikke Bjørg. Når 89-åringen designer klær, vil det alltid være på «Bjørgs verksted».
– Det er litt grovere omgivelser her på Nyhavna, men jeg synes det er så fint at de har klart å beholde det lille «kunstnersenteret» her. Det er et miljø som inspirerer, hvor vi kan gå litt mellom og prate med hverandre, sier Bjørg.
I verkstedet har Bjørg godt med armslag til å slippe kreativiteten og ideene løs. Her holder hun i tråder, stoffer og klær. På en stor arbeidspult kan hun klippe, sy og lage nye plagg som til slutt blir stilt ut på mannekengdukkene.
– Jeg kan for eksempel jobbe med noen gamle minkkåper, som jeg fjerner ermene på og lager vester av. Så jazzer jeg det litt opp med glidelås, og vesten kan brukes både til olabukse og party. Det er kjempeartig, synes jeg, sier Bjørg.
Bjørg har jobbet mye med tekstiler på oppdrag for Ringve Museum. Hun har vært en av de mest sentrale kunstnerne i Ladeutstillingen ved museet.
Da tidligere direktør Jan Voigt ved Ringve Museum gjorde en opprydding på museet, fikk Bjørg æren av å overta mye av garderoben til Ringve Museums grunnlegger, Victoria Bachke (1896-1963).
– Det var kjolene hennes og andre flotte ting, men jeg klarte ikke å klippe i klærne. Så mye av det gir jeg tilbake til museet igjen, forteller Bjørg.
Hun forteller om mange spennende oppdrag til utstillinger ved Ringve Museum.
– Jeg har laget tekstiler til alt fra damer i rulleskøytedrakter til klær som har vært mer tidsriktige. I jobben min har jeg hatt fri fantasi, og arbeidet har alltid vært lystbetont. Hvis noen vil ha det jeg lager, er det bare hyggelig. Det kommer da noen nysgjerrige folk innom verkstedet, men jeg driver ingen markedsføring, forteller Bjørg.
Egentlig så begynte jeg bare å lage og strikke klær, tepper og kostymer, og plutselig var jeg en kunstner som fikk noen oppdrag.
Det var ikke designer og kunstner hun skulle bli. Bjørg har gått hotellfagskole og studert til å bli interiørarkitekt. En periode var hun også bosatt i Washington, før hun returnerte til Trondheim og møtte det som fortsatt er mannen hennes, Egil Hefte.
– Egentlig så begynte jeg bare å lage og strikke klær, tepper og kostymer, og plutselig var jeg en kunstner som fikk noen oppdrag, forteller hun.
Aller mest kreativ er hun fra klokka tre om ettermiddagen. Bjørg er en nattugle. Rastløs, og opptatt av å skape.
– Jeg tegner etter inspirasjon, så begynner jeg bare å jobbe på plaggene. Jeg bruker symaskina på alt, og med tjukkere nål kan jeg sy også på skinn. Det er ikke mye moderne verktøy, og det går mye i håndsøm, forteller hun.
Oppe på en glassmonter sitter en havfrue. Bjørg tar oss tilbake til bryggeutstillinga på Råkvåg for en god del år siden.
– De kontaktet meg og spurte om jeg ville stille ut der. Jeg ble med, men ville ikke vise fram noe tørt. Så da lagde jeg denne havfrua som satt på en fiskekasse utenfor brygga. Det må være litt liv og røre, sier Bjørg.
Som lita jente i Surnadal satt hun og sydde mye på gården hjemme.
– Jeg lurer på om syingen kommer fra reinkarnasjon, at jeg er født med evnen til det, sier hun lurt.
Å jobbe på søndagene var uglesett på den tida, men Bjørg lot seg ikke stoppe.
– Jeg sydde på søndagene, og da fikk jeg høre at presten kunne komme og skjære ut tunga mi. Så jeg ventet jo på presten, og planla å stikke til skogs om han kom, sier hun.
Oppveksten med håndverkstradisjoner, de mange spennende oppdragene for museet på Ringve og det kreative miljøet hun har vært en del av på Nyhavna, har utviklet henne som designer og kunstner.
I en karakteristisk pelsvest og skjorte med broderier på, er hun ulastelig antrukket, selv på verkstedet.
På spørsmål om hvordan hun synes folk kler seg i dag, tar det ikke lang tid før hun svarer:
– Folk er jo ikke så pyntet lenger. Og noen ganger blir det for alminnelig, synes jeg. I teateret kan folk pynte seg litt, eller ha på seg noe «nett». Jeg har venner som går og kjøper det fineste som finnes. Selv liker jeg store skjorter i gode materialer, som silke og ull, sier Bjørg.
Verkstedet er ryddigere enn det har vært på lenge. Nå blir et langt og produktivt virke på Nyhavna sortert og pakket ned. Noe blir med over til huset i Karisvingen på Lade der Bjørg skal fortsette som før. Hun flytter verkstedet hjem for å enklere kunne fortsette med det hun elsker.
I september fyller hun 90 år. Hun har ingen planer om å stoppe med klær og design.
– Selv om jeg flytter herfra, så kommer jeg ikke til å bli pensjonist som sitter i en stol. Jeg tenker å fortsette å jobbe, forteller hun.
Hun gleder seg over at kunstmiljøet i Strandveikaia skal leve videre. Snart tar også Trøndelag senter for samtidskunst over et lokale i gata. Bjørg har tro på at Nyhavna vil være et sted for kreativitet og kunstnerisk utfoldelse også i årene som kommer.
– Det er kjempespennende det som skjer her. Jeg kommer til å komme på besøk og følge med. Det er flott å samle kunstnere, som også var meningen da jeg flyttet hit først. Å ha et kunstområde mellom bebyggelsen, er fint, sier Bjørg Daniels Hefte.
Bjørg Daniels Hefte
Født i 1936 i Surnadal, samboer med Egil Hefte
To barn og to barnebarn
Tekstilkunstner og klesdesigner med verksted i Strandveikaia 98 A
Sjekk også ut strandveikaia.no