Bruk av sjøvannsvarmepumper samt utnyttelse av overskuddsenergi fra avfallsforbrenning som i dag går til spille, skal i fremtiden gjøre Nyhavna selvforsynt med energi til oppvarming.

Nyhavna Utvikling og de to andre grunneierne på Nyhavna, Bane Nor og Trondheim havn, signerte nylig en intensjonsavtale med Statkraft Varme om etablering av en energisentral på Nyhavna. Gjennom et eget, lite fjernvarmenett, er målet at den nye bydelen skal produsere mer fornybar energi enn den selv trenger til oppvarming. Overskuddet, som ifølge beregninger kan utgjøre så mye som to tredeler av energiproduksjonen, vil komme resten av Trondheim til gode.

Avtalen innebærer både bruk av sjøvannsvarmepumper og geotermteknologi. Sjøvannspumpene skal hente vann fra 100 meters dyp hvor temperaturen gjennom året har en jevn temperatur på mellom seks og ni plussgrader. I vinterhalvåret skal energisentralen varme opp vannet til cirka 90 grader til bruk i oppvarming av boliger, og på sommeren vil sjøvannet brukes til avkjøling av bygg.

200 gigawattimer til spille

På Heimdal, omtrent ei mil sør for Nyhavna, ligger Statkrafts forbrenningsanlegg for avfall. Her brennes restavfall som varmer vann som sendes ut på fjernvarmenettet gjennom hele året.  Om sommeren er varmebehovet mindre enn om vinteren, og overskuddsvarmen som oppstår utgjør nesten 200 gigawattimer. Dette er energi som i dag går til spille.

Nå vil Statkraft Varme og grunneierne på Nyhavna finne ut om dette varmeoverskuddet kan utnyttes ved bruk av geotermisk teknologi, som innebærer å lagre overskuddsvarmen i berggrunnen på Nyhavna. Geotermisk teknologi er i liten grad tatt i bruk her til lands, og kun i begrenset omfang på enkeltbygg. På Nyhavna er det imidlertid snakk om å gjøre dette for en hel bydel.

Fjellet skal holde på varmen

Kort fortalt er tanken å bruke fjellgrunnen på Nyhavna som et enormt «varmebatteri». Fjellet skal varmes opp ved at varmtvann fra sommerens overskuddsproduksjon fra den eksisterende fjernvarmeproduksjonen ledes ned i det som kan bli opp mot 500 brønner. Hver brønn har en diameter på bare 3 cm og er mellom 200 – 300 meter dype, og her vil vannet sirkulere og varme opp berget om sommeren. Når man kommer så langt ned, vil fjellet holde på mye av varmen selv om det er kaldt ute.  Brønnene vil med andre ord fungere som en slags termos. Når varmebehovet øker i takt med en kaldere årstid, vil vann pumpes ned i brønnene. Dette vannet er kaldere, men vil varmes opp av fjellet for så å brukes i oppvarmingen av byggene på Nyhavna. Fjellet blir som et «batteri», men i motsetning til strøm, så er det vann som frakter energien. 

Det meste av dette vil skje under jorda, og lite av aktiviteten vil være synlig på overflaten. De små koblingspunktene for rørene vil plasseres i grøntområder eller parkeringskjellere hvor de ikke sjenerer noen. 

Utnytte infrastrukturen som allerede finnes

Erik Erlien er daglig leder i Nyhavna Utvikling AS, som er den største grunneieren på området.  – Et viktig mål for Nyhavnaprosjektet, er at sentrumsbydelen skal være et ambisiøst bidrag til det grønne skiftet i Trondheim. Dette energiprosjektet er helt i tråd med de målene.  Omformingen av Nyhavna skal ikke føre til økt energibehov, effektbehov eller økte klimagassutslipp for byen. Med denne avtalen vil det på Nyhavna være mulig å produsere så mye klimavennlig varme, at en stor andel kan sendes ut igjen til andre deler av byen og dermed bidrar til lavere klimagassutslipp i hele Trondheim. At vi også kan lagre varme som ellers bare slippes “over tak”, bidrar også til at klimaeffekten av fjernvarme i Trondheim forbedres betydelig, forteller Erlien.

Jeg vil også berømme Statkraft for å ha vært både konstruktive og løsningsorienterte.

Erik Erlien

Han er overbevist om at fjernvarme ikke bare er, men også vil være en helt sentral del av energiinfrastrukturen i Trondheim i mange år fremover. – I motsetning til en del andre eiendomsprosjekter i Trondheim, hvor man har forsøkt å marginalisere fjernvarme som energikilde, har vi vært opptatt av å utvikle de beste løsningene innenfor den infrastrukturen vi allerede har. Vi har sett på hvordan vi kan gjøre den bedre, både med hensyn til effektivitet og klima. Denne avtalen viser at det er fullt mulig. Jeg vil også berømme Statkraft for å ha vært både konstruktive og løsningsorienterte i diskusjonene som ledet fram til denne avtalen, og vi gleder oss til å samarbeide tett med Statkraft fremover på Nyhavna, sier Erlien.

Stabil og forutsigbar energi til en konkurransedyktig pris

Avtalen skal sikre at de som bor og har virksomheten sin på Nyhavna, får levert stabil og forutsigbar energi til en konkurransedyktig pris. – Det er en klar felles målsetting at energileveransen fra Statkrafts varme- og kjølesystem skal gi lavere totalkostnader for de som bor og lever på Nyhavna over prosjektets livsløp sammenlignet med alternative energiløsninger, forteller Erlien.

Avtalen begrenser seg heller ikke til å ta i bruk dagens nye teknologi, men legger opp til at avtalepartene også i årene fremover skal drive innovasjon, testing og utvikling av nye måter å produsere energi til oppvarming og kjøling. Solfangere og mottak av spillvarme er eksempler på slike aktuelle prosjekt.  

– Utbyggingen av Nyhavna vil strekke seg over rundt 20 år, og i løpet av den perioden vil det utvikles teknologi som vil effektivisere energiproduksjonen ytterligere. Det er derfor avgjørende for oss som skal utvikle og forvalte Nyhavna at avtalen med Statkraft Varme har et sterkt utviklingsperspektiv som sikrer bærekraftig energiproduksjon også i årene fremover, avslutter Erik Erlien, daglig leder i Nyhavna Utvikling.