Historien om Nyhavna er historien om Trondheim
Store visjoner – og kontraster. Nyhavna har vært gjennom flere definerende epoker, fra sommerparadis til fullskala industrialisering til havn for en brutal krigsmaskin. I dag finner du en bydel full av innovasjon og nyskaping som vil prege framtidas Trondheim, men fortsatt kan du høre historiens sus mellom byggene.
Lær mer om Nyhavna – disse fem epokene får du vite mer om:
Deilig strandliv på Floridakysten i Lademofjæra, 1870-tallet og utover
Industrialisering i stor skala, fra slutten av 1800-tallet
Den tyske krigsmaskinen tar kontroll over Nyhavna, krigsårene 1941-1945
Oppbyggingen etter krigen, tiårene etter 1945
Framtidas Nyhavna
I tillegg finner du informasjon om kulturmiljøet på Nyhavna med 12 vernede kulturminner.
Deilig strandliv på Floridakysten i Lademofjæra, 1870-tallet og utover
Vi reiser langt tilbake i tid. Der Strandveien går i dag, ligger det for 150 år siden en lang, hvit sandstrand som strekker seg opp til foten av Ladehammeren, på folkemunne kalt Floridakysten. Hit kan trondhjemmere dra og bade i Lademofjæra, sole seg og nyte livet. Det er langgrunt, og flere kulper blir raskt varmet opp når trøndersommeren slår til.
Idyll. Men også småskala næringsvirksomhet. Unger jakter ål og selger dem til restauranter i byen.
Rundt ligger store gressletter som blir brukt til rekreasjon. Like innenfor stranda, i bydelen som heter Reina, har sportsklubben Falken en idrettsbane hvor det blir arrangert ulike stevner.
Før jernbanen deler Lade i to, blir det bygget mindre arbeiderboliger i nærområdet på Lademoen. Her bor «mindre bemidlede» husmenn og fiskere. Samtidig skal det ikke gå mange år før plasking i fjæra og løping på grusen på idrettsbanen får selskap av aktivitet av en helt annen art.
Industrialisering i stor skala, fra slutten av 1800-tallet
På slutten av 1800-tallet begynner det å skje ting like ved det som skal bli Nyhavna. I krysset mellom Strindveien og Stiklestadveien, står Jordan Trankokeri og Sæbefabrikk ferdig i 1886. I dette området etablerer det seg flere aktører som til sammen blir et lite industriområde rundt 1900-tallet.
Aktiebryggeriet bygger og brygger også på noe stort. Rundt århundreskiftet kan de flytte inn i det som ser ut som en stor borg. I dag kjenner du bygget som E.C. Dahls-bygningen. Aktiebryggeriet ligger åpent til mot sjøen og «Floridakysten». På begge sidene av Strandveien ligger det små trehus, med Aktiebryggeriet som kjempen blant dem.
Det skjer utbygginger i alle hjørner av Nyhavna i årene som kommer. Lademoen stasjon står ferdig i 1904, et staselig bygg ved inngangen til dagens Svartlamoen og Nyhavna. Bygningen er totalrenovert og står ved stoppestedet Lademoen på Trønderbanen i dag.
Så i 1906 starter byggingen av Strandveien kai. På mange måter blir det startskuddet for Nyhavna. Nå endrer også området smått om senn karakter fra rekreasjons- til industriområde. Det er Trondheim Havnevesen som setter spaden i jorda. De etablerer også et skipsverft i området.
I 1912 blir planen for Nyhavna vedtatt. Havnevesenet fortsetter å bygge ut og anlegger Lade molo med Lademoloen fyr ut fra der Pir II ligger i dag, mot Brattøra. Men det er dårlige økonomiske tider, og utbyggingen av Nyhavna går i sneglefart. Det resulterer i flere utsettelser.
I 1920 kjøper Trondheim Mekaniske Verksted (TMV) en større flytedokk som kan brukes til å reparere store skip, som ble brukt under 1. verdenskrig. Dokken blir fraktet fra England og fyller nesten hele bukta når den blir ankret opp ved Strandveikaia.
I 1924 åpner Nordenfjeldske Dampskibsselskab og H. & F. Bache et moderne anlegg for kull og koks i området vi kjenner som Kullkranpiren. Fortsatt står den store krana og vokter over området, ytterst på piren i dag.
En ny havneplan ser dagens lys i 1937, ført i pennen av havneingeniør Georg Edvard Møen. I den er Nidelvas løp planlagt flyttet fra Nedre Elvehavn og Pir 1 til Pir 2, mot Jernbanestasjonen. Massegodspiren skal opprettes på østsiden av den nye elvemunningen, også kjent som Transittkaia. Flere havnebassenger blir også planlagt, og senkekasser av armert betong skal lage nye basseng.
Vinmonopolet bygger så sent som i 1939 et nytt kontorbygg og lageranlegg i Strandveien 43. Industrialiseringen av området er i full blomst. Men snart skal fremmede banke på døra og sette sitt preg på området for evig tid.
Den tyske krigsmaskinen tar kontroll over Nyhavna, krigsårene 1940–1945
Ikke lenge etter okkupasjonen av Norge 9. april 1940 kommer tyskerne på befaring til Nyhavna. De har fått ferten på en mulighet de ikke vil la gå fra seg.
I Strandveien finner de et godt etablert havneanlegg. Her vil de bygge Nord-Europas største ubåtverft – Marinewerft Drontheim.
På Strandveikaia er det allerede verftsvirksomhet på dokken som er blitt fraktet fra England et par tiår tidligere. Tyskerne etablerer seg med hovedkvarter i Strandveien og setter i gang med planen om å bygge en trygg havn for sine krigsfartøy.
De ser bort fra advarsler om at grunnen er ustabil. Tyskerne kaster ut Trondheim Havnevesen og begynner å bygge bunkeren Dora 1 i 1941. Den står ferdig i 1943.
Navnet Dora er tatt fra det tyske navnet på Trondheim – Drontheim. På Dora kan tyskerne skjule, reparere og overhale ubåtene som er så viktige for å vinne krigen i Nord-Atlanteren. Med kontroll på sjøen kan de også frakte jernmalm fra Narvik.
Dora 1 er gigantisk. Med 3,5 meter tykke betongvegger og 4 meter tykt tak kan tyskerne beskytte 16,8 mål med verksted.
Byggingen av Dora 2 starter i 1943 på landsida ved Transittkaia. Med sine 8 000 kvadratmeter er Dora 2-bunkeren langt mindre enn Dora 1, men fortsatt med plass til verksteder, torpedolager og tekniske installasjoner.
På Nyhavna bygger tyskerne også mange driftsbygninger som skal gi dem med energi, varme, lagerplass og annen støtte de har behov for. Fyrhuset er den høyeste bygningen i rekken langs Strandveien og står ferdig i 1942, og sentralvarmeanlegget varmer opp de andre bygningene på kaiene. I samme vei og samme år står Snekkerverkstedet med driftsavdeling ferdig.
Verftskjøkkenet blir også ferdigstilt i 1942 og brukes som lager for surstoff og pressluft.
Den 24. juli 1943 skjer det derimot noe som skal føre til at store deler av Nyhavna må bygges opp på nytt igjen. 41 amerikanske bombefly fra Storbritannia setter kurs mot Trondheim. Målet er å utslette tyskernes ubåthavn. Mens Dora 1 kommer fra det omtrent uten en skramme, fører bombene til store skader på flere bygg på Nyhavna, og treffer også nabolag der vanlige folk bor. Åtte sivile nordmenn mister livet. 35 tyskere blir drept, samt fem danske og to nederlandske arbeidere.
I 1944 er Nyhavna igjen mål for allierte bombefly. Denne gangen letter hele 171 bombefly fra England. Men dårlig vær kombinert med tyskernes røyklegging av byen gjør at det knapt er sikt. De allierte ender opp med å snu over Hitra. Hadde de lyktes, kunne hele trehusbebyggelsen i Trondheim forsvunnet i angrepet som skulle ramme tyskernes militære installasjoner på Nyhavna og andre steder i byen.
8. mai 1945 kapitulerer okkupasjonsmakten og nordmennene tar tilbake landet sitt.
Til sammen vil du finne 12 kulturminner som står igjen etter krigsårene på Nyhavna. Flere av byggene er fylt med ny aktivitet, og alle forteller de en spennende historie.
Fyringsbunkeren står igjen som et symbol på krigens slutt. Byggingen av den store klossen startet i 1943, og skulle forsyne Dora 1 og Dora 2 med varme og strøm. Fyringsbunkeren sto ferdig i mai 1945. Den ble aldri tatt i bruk.
Etter krigen går Nyhavna igjen inn i en ny tid.
Oppbyggingen etter krigen, tiårene etter 1945
Etter noen tunge krigsår smaker friheten godt og sjøluften lukter ekstra friskt på Nyhavna. Men bydelen har totalt endret karakter i løpet av noen hektiske år.
To store ubåtbunkere, fyringsbunker, samt flere verft- og verkstedbygninger, er kommet opp. Med tyskerne ute, tar norske selskaper over. Flere av byggene får de første årene nytt liv som blant annet lager og fabrikk.
Havneplanen fra 1937 blir hentet fram fra skuffen og med gjenoppbygging av landet på agendaen, kan den iverksettes for fullt. Nidelvas løp legges om og Massegodspiren, Transittkaia, kan bygges ferdig utenfor Kullkranpiren, i randsonen av Nyhavna.
Gjenoppbyggingen pågår for fullt etter krigen og skaper ny industri og flere arbeidsplasser på Nyhavna. Med jernbanespor og kaianlegg tiltrekker området seg grossister, mekaniske verksted og importbedrifter.
At industrien utvider, får konsekvenser for beboerne i området – småhusene i Strandveien må vike. Det samme gjør rekreasjonsområdene. Idrettsbanen på Reina går fra sted for fysisk fostring til lagringsplass for ved. E.C. Dahls bryggeri utvider og river det meste av småbebyggelsen fra slutten av 1800-tallet
Boligområdet Svartlamoen, som har fått sitt navn på grunn av den svarte røyken fra industrien ved siden av, får likevel bli stående. Lokale patrioter, men også instanser som Riksantikvaren, kjemper for å bevare området. De vinner fram med sin sak. Kommunen vedtar å beskytte området. I 2001 får Svartlamoen status som Norges første byøkologiske forsøksområde.
Like etter krigen er det noen spørsmål som er mer presserende enn andre. Hva skal vi gjøre med ubåtbunkerne?
Dora 1 blir fram til 1949 brukt av den norske marinen som base, før den flyttes til Bergen av ulike årsaker.
Dora 2, som tyskerne aldri fikk ferdig, blir forsøkt revet etter krigen. Men frykt for at dynamitten som trengs for å rive det solide bygget skal legge Svartlamoen i ruiner, og føre til at anlegget skulle skli ut i fjorden, gjør at konstruksjonen får stå i fred.
Dora 1 blir i 1970 delt inn i flere etasjer, og i 1980 får bygningen et ekstra påbygg. Fortsatt er det mulig å se spor etter den norske marinen her. I Dokk 1 er det påmalt et monogram med «HAAKON VII». I dag rommer Dora 1 offentlige arkiver, bibliotek og har mange private leietakere. Dora 2 er midlertidig fredet og flere bedrifter innen havromsteknologi har tilhold her.
Betongbunkrene er i dag fredet og vil for alltid være en del av Nyhavna. Men rundt dem vil det snart komme ny aktivitet som igjen vil sette bydelen på kartet.
Framtidas Nyhavna
I dag kan du igjen høre plasking, latter og gode lyder fra Strandveien. Med badstu- og badeanlegget Havet Arena har området igjen blitt et sted for rekreasjon og fritid. Nyhavna har de siste årene utviklet seg som et sted for innovasjon, kultur- og fritidstilbud.
Der krigsmaskiner og drapsmaskiner før ble satt i stand, er det nå kunsten, kulturen og vår felles arv og historie som får blomstre og blir tatt vare på i Dora 1. I Dora 2 blir det i dag utviklet verdensledende havteknologi, på en perfekt beliggenhet i teknologibyen Trondheim. I de andre byggene kan nå barn, unge og voksne utfolde seg innen idrett og andre aktiviteter som dyrker fellesskap og mangfold.
Se våre sider om hva som skjer – her finner du aktiviteter både for voksne og barn.
Men framtida har mer i vente. I 2016 vedtok Trondheim kommune en ny kommunedelplan for Nyhavna. De neste årene vil Nyhavna Utvikling gradvis omdanne bydelen til sentrumsformål til glede for hele byens befolkning. Med ny bebyggelse og flere byfunksjoner, vil nye Nyhavna bli en port mot byen, fjorden og verden.
Oversikt over historiske bygg på Nyhavna
Her er de 12 originale bygningene fra krigen som fortsatt står igjen på Nyhavna:
Dora 1: Ubåtbunker med adresse Kobbes gate 6 som ble startet å bygge i 1941 og fullført i 1943 med kapasitet på 7–8 ubåter. I byggingen gikk det med 207 369 m3 armert betong. Bygget er 153 meter langt og 105 meter bredt og tegnet av det tyske firmaet Sager & Woerner i München, som tegnet alle byggene som regnes som kulturminner på Nyhavna i dag, bortsett fra tilfluktsbunkerne. Etter krigen ble bygget overtatt av det norske ubåtvåpenet, men ekstremt ustabile grunnforhold gjorde at virksomheten ble flyttet til Bergen. Dora 1 har vært i privat eie siden 1962 og brukes i dag blant annet som arkiv på grunn av svært stabil luftfuktighet og temperatur i bunkeren.
Dora 2: Ubåtbunker med adresse Transittgata 15 som ble påbegynt i 1942, men ikke ferdigstilt etter opprinnelig plan. Bygget inneholdt 4 ubåtdokker med kapasitet til 6 ubåter. Fremstår i dag som uferdig konstruksjon. Grunnplanet er på 102x162 meter. Dora 2 ble forsøkt revet i 1945–1948. Men hoveddelen av bygningen og konstruksjonen er bevart, og bunkeren fremstår i dag omtrent som den gjorde i 1945. Bygget eies i dag av Trondheim Havn som leier ut arealer til nærings- og verftsvirksomhet.
Fyringsbunkeren ble bygget i armert betong samtidig med Dora 2, og er plassert i Skippergata 10, mellom ubåtbunkerne. Fyringsbunkeren skulle levere varme og strøm til ubåtbunkerne, og etter hvert ta over funksjonen til sentralfyrhuset på Strandveikaia. Bunkeren har et kvadratisk grunnplan med tre opprinnelige etasjer, men det har kommet en etasje til i ettertid. Fyringsbunkeren ble aldri tatt i bruk, da krigen sluttet før den var ferdig. Brukes i dag til utleie, samt kultur- og idrettsformål.
Kullbingen i Strandveien 94 lå ved siden av sentralfyrhuset og var lukket med fire vegger, men hadde ikke tak. Kullet ble fraktet med en gripekran som gikk på skinner rundt hele bygget. Byggingen startet i 1940 og bygget sto ferdig i 1942. Kullbingen har nå fått tak og brukes i dag hovedsakelig til lager.
Fyrhuset i Strandveien 96 ble bygget i 1940–1941 og var et sentralvarmeanlegg som ga varme til de andre byggene på kaiene. Bygget hadde først åpninger i fasadene som strakk seg over flere etasjer og to piper. Etter okkupasjonen ble det bygget om og tilpasset for å kunne bli fryse- og kaldlager. Bygget eies i dag av Nyhavna Utvikling og leies ut til næring, idrett og kulturbedrifter.
Verftskjøkkenet: Også en del av rekka på Strandveikaia, med adresse Strandveien 98 A. Ble påbegynt i 1940 og sto ferdig i 1942. Bygget har en karakteristisk arkitektur som går igjen i flere av bygningene på Dora-anlegget, spesielt verkstedene på Ladehammerkaia. Verftskjøkkenet ble skadet under bombeangrepet i 1943 og hadde tidligere vært lager for surstoff og pressluft. Etter krigen ble bygget kontorbygg. I dag eies det av Nyhavna Utvikling og brukes som lager og oppbevaring og har i tillegg lokaler som leies ut til kunst- og kulturaktører.
Kjelhuset: Bygningen i Strandveien 98 A er den minste i rekka på Strandveikaia, men skilte seg ut med sine to store piper i teglstein. Ble bygget i 1940-1942 og hadde store dampkjeler som sørget for varmtvann til anlegget. Etter freden var bygget sosialbygg for firmaet Dyrkoren & Sønn. I dag er det eid av Nyhavna Utvikling og leies ut til næringsvirksomhet.
Snekkerverkstedet i Strandveien 100 ble bygget i 1941–1942 og var først et vask- og garderobebygg. Bygningen ble ødelagt i bombeangrepet i 1943 og gjenoppsto som snekkerverksted. Bygningen er rektangulær, støpt i betong med fasader i rustrød murpuss. Taket er særegent, med avrunding nedover mot begge langsidene. Eies i dag av Nyhavna Utvikling og i 2025 starter renoveringen av dette bygget.
Driftsavdeling kjøretøy og e-verksted: Bygget i Strandveien 102 ligger helt vest på bygningsrekka på Strandveikaia. Sto ferdig i 1942 etter å ha startet samtidig med byggingen av Dora 1. Var først lagerhall, men etter bombeangrepet i 1943 ble det gjenoppbygget som driftsavdeling for kjøretøy og e-verksted. I dag er Nyhavna Utvikling eier av bygget, som blant annet leies ut som lager og verksted.
Tilfluktsbunker 1: Tilfluktsbunkeren i Ormen Langes veg 10 sto ferdig i 1944 og er bygget med armert betong. Å bygge tilfluktsrom under bakken var dyrt og tok mye tid. Bunkere i høyden over bakken, kalt hochbunker eller spissbunker, ble da løsningen for tyskerne som stort sett arbeidet ut fra hasteplaner. Konstruksjonen er formet som et rundt tårn med en spiss som tak. Inne er det en rampe som svinger seg opp en sjakt med en stigning og riller for fotfeste. Taket er 1,4 meter tykt, veggen er 2 meter tykk nederst og 1,5 meter øverst. Bunkeren skal ha hatt en kapasitet på cirka 270 mennesker. Begge tilfluktsrommene er eid av Nyhavna Utvikling og står for tiden tomme.
Tilfluktsbunker 2: I en parsell av Ladehammeren står nok en spissbunker. Den sto også ferdig i 1944. Tyskerne bygget spissbunkere nærme tett befolkede boligområder, trafikknutepunkt og industriplasser. De var laget for å raskt kunne evakueres til, tegnet av arkitekt Paul Zombeck som patenterte designet. Spissbunkeren på Ladehammeren brukes i dag til lager, oppbevaring og utleie.
Artilleriverkestedet i Ormen Langes vei 8 sto ferdig i 1943, men ble hardt rammet av bombingen samme år. Likevel er bygget i dag en av de best bevarte verftsbygningene på Ladehammerkaia. Etter freden ble bygget brukt til jernlager. Artilleriverkstedet er eid av Nyhavna Utvikling.